Før VM i 1994 stoppet landslagskaptein Rune Bratseth en reklamekampanje for lettøl med bilde av det norske landslaget. Med ett ultimatum tvang han NFF til å trekke plakatene – og skrev seg inn i historien. Verken før eller siden har kristendommen hatt så stor innvirkning på norsk fotball.
Troen på Jesus var en naturlig del av oppveksten, hverdagen og identiteten til Rune Bratseth. Samtidig hadde han et sjeldent fysisk talent – han hoppet høyere og løp raskere enn de fleste. Han drev med friidrett og spilte fotball for Nidelv.
Som 22-åring var han fortsatt midtstopper i 4. divisjon, men en menighetscup i Trondheim endret alt. I finalen dømte Knut Torbjørn Eggen (sønn av Nils Arne Eggen), som lot seg imponere og inviterte Bratseth til Rosenborg. Etter litt frem og tilbake endte han rett på A-laget. Der slo han raskt gjennom, vant ett seriemesterskap og ble så hentet til den tyske storklubben Werder Bremen.
Ikke mitt vinnerteam!
Bratseth var tidlig tydelig på sin tro, uten å presse den på andre. Før kamp ba han stille i garderoben, med et håndkle over hodet. På banen markerte han seg ikke kristne symboler eller feiringer, men han stod støtt i verdiene sine – særlig i synet på alkohol.
Da VM-feberen tok av i 1994, kjempet sponsorene om å kobles til landslaget. Ringnes lanserte plakater i butikkene: lagbildet øverst, «Vinnerteamet» i midten og en innbydende lettøl nederst. Signalet var likevel klart, øl og fotball hørte sammen!
Da Bratseth fikk vite om kampanjen, stilte han et ultimatum: enten forsvant plakatene, eller så ble han ikke med til VM.
Nyheten slo ned som en bombe. VG slo saken opp på forsiden, men Rignes stod på sitt. Plakatene var kommet for å bli. Til slutt var det fotballforbundet som gav etter. Bratseth var for viktig – og mesterskapet for stort.
Samarbeidet med Ringnes ble avsluttet, og plakatene fjernet.
Over 20 år etter på fant jeg likevel et eksemplar på Finn. Jeg måtte ut med 600 kroner – men det var den søren meg verdt. For en historie om fotball og religion.
Fotballguden.no 