På starten av 90-tallet ble flere av fotballens store ligaer og turneringer kommersialisert for å kunne tjene store penger på det stadig voksende TV-publikummet. Men der Premier League hentet virkemidlene sine fra 80-tallets USA, med sprakende farger, duskedamer og slagordet «Its a whole new ball game» så tok UEFA istedenfor utgangspunkt i det aller eldste som finnes, religion.
Når UEFA i 1992 for alvor skulle kommersialisere Serievinnercupen, så var det helt essensielt for dem å bygge opp under turneringens viktighet. Selv om kampene ble spilt midt i uka, så skulle dette være ukas høydepunkt for alle som var glad i fotball. Så hva gjør man når man skal gjøre noe helt vanlig, til noe helt ekstraordinært?
Jo, man går til religionen.
Flere reklamebyrå ble satt på oppgave, blant annet Radiant Studios som stod for det visuelle. Gjennom flere nøye gjennomtenkte elementer skulle Champions League løftes opp og bli større enn ALT. Turneringen skulle ikke lenger være bundet til seriene, ligavinnerne eller UEFA for den saks skyld, men til vinnere og ikke minst det å vinne i seg selv. Champions League skulle være den ultimate turnering som ikke skulle kåre serievinnernes vinner, men vinnerens vinner. Det er sakralt i seg selv, men for å underbygge dette tok man inn flere seremonielle og dypt religiøse elementer. Og som alle religiøse vet, det blir ingen skikkelig seremoni uten en hymne.
Zadok, Nathan, Salomo, Zidane, Messi, Ronaldo og andre storheter
De visste nøyaktig hva de gjorde. Da de gav den unge britiske komponisten Tony Britten oppdraget for å komponere en hymne til Champions League, så var bestillingen klar. De ville ha noe som minnet om Handels klassiske komposisjon «Zadok the Priest», som ble ble skrevet til kroningen av King George II i 1727 og som brukes under kroningsseremonien til alle de britiske tronarvingene også i dag. Så da tok briten like godt bare å rappet starten fra det nevnte stykket. La til noen linjer om «champions» på UEFAs 3 offisielle språk: tysk, fransk og engelsk, og vipps så var den ultimate hymnen klar!
Der Premier League ønsket å distansere seg fra fortiden, ble serievinnercupens tidligere «konger» og «seierherrer» helt avgjørende for identiteten til den nye europeiske turneringen. Vinnernes vinnere skulle ikke bare kåres, men krones. Her spiller også den bibelske historien som ligger bak «Zadok the Priest» en viktig rolle.
Teksten som Handel bruker er hentet direkte fra 1. Kongebok i det gamle testamentet, og beskriver kroningen av kong Salomon. Israelsfolket har på denne tiden en kort og dramatisk historie bak seg som monarki. Saul ble utpekt av Gud som den første kongen, før Gud angret seg og valgte ut David istedenfor. Dette skapte konflikter helt til Saul døde i krig. Så når Salomon, sønn av kong David salves til konge, er det første gang at kongrekken videreføres på normalt vis. Dermed er dette et naturlig «ideal» for alle monarki, som egner seg like godt for det britiske kongehuset, som for verdens gjeveste fotballturnering.
Først Kongebok vers 45-48 (teksten som brukes i «Zadok the priest»):
45 Presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge ved Gihon-kilden. Så dro de opp igjen med jubelrop, og nå er det oppstyr i byen. Det er den støyen dere hører. 46 Salomo har allerede satt seg på kongetronen, 47 og kongens tjenere er også kommet for å ønske vår herre, kong David, til lykke. De sier: Måtte din Gud gjøre Salomo mer navngjeten enn deg og gjøre hans trone enda større enn din! Da bøyde kongen seg i bønn på leiet sitt 48 og sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag har gitt meg en etterfølger på tronen og latt meg se det med egne øyne.»
Teksten fra Champions League hymnen:
Ce sont les meilleures équipes
Es sind die allerbesten Mannschaften
The main event
Die Meister
Die Besten
Les grandes équipes
The champions
Une grande réunion
Eine grosse sportliche Veranstaltung
The main event
Die Meister
Die Besten
Les grandes équipes
The champions
Ils sont les meilleurs
Sie sind die Besten
These are the champions
Die Meister
Die Besten
Les grandes équipes
The champions
Teksten til Britten fokuserer på mesternes storhet, på samme måte som bibelteksten snakker om hvordan kong Salomon skal overgå sin forgjenger. Denne betydning finnes ikke i CL-teksten men ivaretas i TV-introen som gir bilder og enda mer symbolikk til hymnen. Her ser man glimt av de tidligere vinnernes scoringer og ikke minst når de løfter pokalen, selve beviset på sin storhet.
CHAMPIONS LEAGUE: Nattverd og pokalløfting
Introen «lover» på den måten oss der hjemme i sofaen, at nå skal vi få se deres arvtakere, nå skal vi få se minst like store prestasjoner. Vi skal få se mesternes mestre, vinnernes vinnere.
I introen ser vi også helt fra 1992 til i dag, ulike versjoner av et slags mytisk stadion. En arena som ikke finnes i virkeligheten, men som likevel er den eneste stadion som kan huse de utrolige utenomjordiske prestasjonene DU snart skal få se.
Når introen er slutt starter sendingen, men også den rituelle innvielsen. Midtsirkelen som i seg selv er et mye brukt symbol på Gud, helhet og allmakt blir brukt til å fremheve turneringens symbol (stjerneballen) og med den, den nå kjente «dukristingen». Sangen settes på mens kamera zoomer inne på en og en spiller. Dette er de beste, dette er «The champions».
Suksesshistorien
Til sammen ble dette en utstudert og gjennomarbeidet «religiøs» pakke, som ikke kunne mislyktes. Det tok ikke lang tid før de europeiske midtuke-kampene i flomlys ble det ypperste man kunne se av fotball. Nå er Champions League så knyttet til kvalitet at blant annet Gillette setter logoen på barberhøvlene sine. Spillerne snakker om Champions League-hymnen på samme måte som gamle kirkegjengere snakker om sin favoritt-salme, og UEFA hover inn mer penger på dette «produktet» enn noen gang.
Vi har nok blitt lurt, men det lever de fleste godt med. Champions League er stort, men hadde ikke vært det samme uten en litt diffus prest fra det gamle testamentet.
Lenge leve Zadok!
Fotballguden.no 
3 kommentarer om “Presten som gjorde Champions League til en pengemaskin”